Hva er forskjellen på PAL og NTSC i retrospill – og hvorfor betyr det noe?
Hvis du har samlet på retrospill eller kjøpt gamle konsoller fra utlandet, har du sannsynligvis støtt på begrepene PAL og NTSC. Mange vet at de er “regionkoder” eller “formater”, men hva betyr egentlig disse forkortelsene, og hvorfor kan de ha så stor betydning for opplevelsen din som samler og spiller? I dette innlegget får du en grundig, men lettfattelig guide som forklarer alt du trenger å vite om PAL og NTSC i retrospill.
Bakgrunnen: To forskjellige TV-standarder
For å forstå PAL og NTSC, må vi reise tilbake til tiden før flatskjermer og digital video. Da spillkonsoller som NES, SNES, Mega Drive og PlayStation kom ut, var alle designet for de analoge TV-standardene i sitt hjemland.
NTSC ble brukt i blant annet USA og Japan. Forkortelsen står for National Television System Committee.
PAL (Phase Alternating Line) var standarden i store deler av Europa, inkludert Norge.
Disse systemene hadde ulik teknisk oppbygning:
✅ NTSC viser 60 bilder per sekund (egentlig 59,94 Hz).
✅ PAL viser 50 bilder per sekund (50 Hz).
✅ NTSC har 525 linjer oppløsning.
✅ PAL har 625 linjer oppløsning.
Dette er grunnen til at gamle spill kunne kjøre i forskjellig hastighet, ha ulike farger eller sort-hvitt-bilde hvis du koblet dem til feil TV.
Hvorfor ble det laget to forskjellige versjoner?
Da spillutviklere produserte en konsoll eller et spill, måtte de tilpasse det til regionens TV-standard. Et spill som ble utviklet i Japan (NTSC) måtte ofte “konverteres” for å kjøre riktig på PAL-systemer. Dette innebar:
✅ Endring av bildefrekvens fra 60Hz til 50Hz.
✅ Tilpasning av oppløsning.
✅ Justering av lydhastighet.
Dessverre ble ikke alle disse tilpasningene gjort like godt. Mange PAL-versjoner av spill har derfor lavere hastighet enn originalen, og kjører omtrent 17 % tregere enn NTSC. I tillegg fikk man ofte brede svarte striper på toppen og bunnen av bildet fordi spillet ikke fylte ut skjermen.
Hvorfor betyr forskjellen noe for retrospill i dag?
I dag spiller vi ofte retrospill på moderne skjermer eller via emulatorer, men PAL og NTSC-forskjellene lever videre i maskinvaren og spillene. Her er noen av konsekvensene:
1. Forskjellig hastighet
Den mest merkbare forskjellen er hastigheten. Et NTSC-spill går raskere enn et PAL-spill. For eksempel:
✅ Super Mario Bros. i NTSC: Ca. 60 bilder i sekundet.
✅ Super Mario Bros. i PAL: Ca. 50 bilder i sekundet.
Dette påvirker gameplay, musikk og hvordan spillet føles å spille.
2. Forskjellig oppløsning
PAL har flere linjer i bildet, noe som gir høyere oppløsning. Men fordi mange spill ble laget for NTSC, ble PAL-versjonen ofte bare “strekt” vertikalt for å fylle skjermen.
3. Kompatibilitet
En PAL-konsoll kan som regel ikke spille NTSC-spill uten modifikasjon – og vice versa. Dette gjelder både maskinvare og regionlåste kassetter eller CD-er.
Eksempler på hvordan PAL og NTSC påvirker opplevelsen
La oss ta noen kjente eksempler:
✅ Street Fighter II (SNES): PAL-versjonen er tregere enn NTSC, noe som påvirker reaksjonstiden og tempoet i kampene.
✅ Sonic the Hedgehog (Mega Drive): Mange PAL-spillere vokste opp med en “saktere” Sonic enn de amerikanske spillerne.
✅ Final Fantasy VII (PS1): PAL-versjonen har 50Hz bildefrekvens, mens NTSC-versjonen er jevnere.
For samlere som vil ha opplevelsen slik den var ment, er dette en viktig grunn til å vite hvilken utgave de kjøper.
Hvordan vet du om et spill er PAL eller NTSC?
Det finnes flere måter å sjekke regionen på:
✅ Merkelappen på kassetten eller coveret står ofte “PAL” eller “NTSC”.
✅ Fargen på plasten: Noen regioner brukte ulike farger på kassetter.
✅ Koden: Nintendo-spill har ofte en regionkode på etiketten.
✅ Logoen på esken kan også røpe regionen.
Hos Level Up Spill merker vi alltid tydelig om et produkt er PAL eller NTSC.
Hvorfor samle på NTSC-versjoner?
Mange samlere foretrekker NTSC-spill fordi:
✅ De går i original hastighet (60Hz).
✅ De ofte har færre sorte striper på skjermen.
✅ Mange spill ble aldri gitt ut i PAL.
Men NTSC-spill kan være mer krevende å kjøre på europeisk utstyr. Derfor må du enten ha en modifisert konsoll eller en kompatibel skjerm.
Hvorfor samle på PAL-versjoner?
PAL-utgaver har også sine fordeler:
✅ De ble lansert i Europa og er mer tilgjengelige her.
✅ Mange spill har europeiske oversettelser og manualer.
✅ Samlere som ønsker “norsk” eller europeisk historikk foretrekker PAL.
Kan man bruke moderne TV med retrospill?
De fleste moderne TV-er støtter både 50Hz og 60Hz signaler. Likevel kan du få forsinkelse (“lag”) på bildet, spesielt på LCD-skjermer. Mange retroentusiaster bruker derfor CRT-skjermer eller scaler-bokser som Framemeister eller OSSC for å få et autentisk bilde.
Hva med HDMI-adaptere og emulering?
Hvis du spiller via HDMI-adapter eller emulering, kan du velge om du vil spille PAL eller NTSC. Noen emulatorer lar deg låse bildefrekvensen til 60Hz uansett region. Dette kan gi jevnere bilde, men for purister vil det ikke være “ekte” originalhastighet.
PAL vs. NTSC – Hvilken bør du velge?
Det finnes ikke ett riktig svar. Hvis du samler for nostalgiens skyld, kan PAL være mest naturlig. Hvis du derimot vil ha raskest gameplay og autentisk tempo, er NTSC ofte bedre. Mange velger å eie begge deler – PAL for lokal historie, NTSC for hastighet og komplett samling.
Slik kjøper du riktig format
Når du kjøper retrospill, bør du alltid sjekke:
✅ At konsollen støtter regionen.
✅ At TV-en takler signalet.
✅ At du vet forskjellen i hastighet og oppløsning.
I vår nettbutikk Level Up Spill finner du alltid tydelig informasjon om region, tilstand og kompatibilitet.
Oppsummering
Forskjellen på PAL og NTSC handler om mye mer enn teknikk. Det handler om hvordan spillene kjennes å spille. Tempoet, bildekvaliteten og følelsen er forskjellige. For samlere er det også et spørsmål om autensitet: Vil du eie spillet slik det ble lansert i Norge – eller slik det ble laget i Japan?
Uansett hva du velger, er det lurt å vite hva PAL og NTSC betyr. Da unngår du overraskelser – og kan nyte retrospill på den måten som passer deg best.
