Regionskoder er en av de mest grunnleggende, men samtidig mest misforståtte delene av retrospillhistorien. For Nintendo NES – en av de mest ikoniske konsollene gjennom tidene – forteller regionskodene en historie om hvordan spill ble produsert, solgt og tilpasset forskjellige markeder på 1980- og 90-tallet. For samlere, entusiaster og netthandler som jobber med kjøp og salg av klassiske spill, er regionskoder langt mer enn små bokstaver på en etikett. De er en direkte nøkkel til kompatibilitet, sjeldenhet, verdi og autentisitet.
Dette innlegget gir deg den mest komplette, faktabaserte og oversiktlige guiden til NES-regioner på norsk. Her får du en dyp gjennomgang av hvorfor systemet eksisterte, hvordan det fungerer, og en fullstendig nedadgående liste over alle relevante regionkoder – både hovedregioner og underregioner. For alle som samler, kjøper eller selger NES-spill, er dette en ressurs som vil gi deg trygghet og presisjon.
Den store og komplette nedadgående listen over NES-regioner
Dette er den viktigste delen av guiden. Her får du alle hovedregioner og alle underregionene som faktisk brukes på NES-spill.
Listen er 100 % faktabasert og inkluderer også de doble variantkodene som brukes i samle- og variantmiljøet.
PAL-A (Europa A-region, 50 Hz)
UKV – Storbritannia.
ITA – Italia.
AUS – Australia og New Zealand.
EAI – England/Australia/Italia kombinert distribusjon.
EUR (PAL-A) – Pan-europeisk variant innen PAL-A.
PAL-B (Europa B-region, 50 Hz)
SCN – Skandinavia (Norge/Sverige/Danmark).
NOE – Nintendo of Europe (Tyskland).
FRG – Vest-Tyskland.
FRA – Frankrike.
FRA/FRA – Fullt fransk språk- og distribusjonsoppsett.
ESP – Spania.
HOL – Nederland.
SWE – Sverige.
GBR – Alternativ britisk kode brukt i enkelte partier.
FAH – France + Holland kombinasjon.
GPS – Sør-Europa (Hellas/Portugal m.fl.).
EEC – Pan-europeisk EU-distribusjon.
EUR (PAL-B) – Bred europeisk variant.
ISR – Israel.
NOE/FRG – Kombinert tysk variant.
SCN/SCN – Full skandinavisk produksjonsvariant.
SWE/SWE – Full svensk produksjonsvariant.
NTSC-U/C (USA/Canada, 60 Hz)
USA – Amerikansk utgave.
CAN – Kanadisk utgave.
NTSC-J (Japan, 60 Hz)
JPN – Japansk Famicom-utgave.
ASI (Asia-region)
ASI – Offisiell Asia-utgave distribuert i blant annet Singapore, Malaysia og Hong Kong.
Spesialregioner
KOR – Korea.
Hvorfor NES fikk regioner
På 1980-tallet var verden delt i ulike TV-standarder. Europa brukte PAL i 50 Hz, mens Japan og USA brukte NTSC i 60 Hz. Disse standardene var ikke kompatible med hverandre. De hadde forskjellig framerate, oppløsning, fargesystem og signaltype. For Nintendo skapte dette en utfordring: Hvordan kunne de selge NES globalt uten å måtte produsere helt forskjellige konsoller?
Løsningen ble et regionssystem bygget på tre tekniske hovedområder: PAL for Europa, NTSC-U/C for Nord-Amerika og NTSC-J for Japan. Nintendo gikk lenger enn bare å tilpasse maskinvaren og lagde også en regionsperre – kjent som 10NES-låsebrikken – som blokkerte spill med feil region fra å starte på konsollen. Det betyr at et NTSC-spill fra USA ikke fungerer på en norsk PAL-B-konsoll uten modifikasjon, uansett om kassettporten ser lik ut.
Sidestilt med de tekniske regionene oppstod det også et system med distribusjonskoder. Europa var språklig og markedsmessig fragmentert, og Nintendo valgte derfor å lage egne etiketter og manualer for forskjellige land. Det er derfor vi har koder som SCN for Skandinavia, NOE for Tyskland, FRA for Frankrike og ESP for Spania. Disse sier ikke noe om tekniske forskjeller, men om hvor spillet var ment solgt.
Hvordan regionskodene brukes i praksis
Når du ser på en NES-kassett, vil du som regel finne en produktkode som slutter med tre bokstaver. Disse bokstavene er selve regionkoden. De kan stå på etiketten, på esken, i manualen eller på alle tre stedene.
Eksempler inkluderer:
• NES-SM-SCN
• NES-ZL-NOE
• NES-DR-FRA
• NES-UM-USA
Koden gir deg presis informasjon om spillets distribusjonsregion. Kombinerer du dette med kunnskap om PAL og NTSC, vet du nøyaktig om spillet fungerer på konsollen din og hvilken samleverdi det har.
For en norsk samler er SCN den mest attraktive koden, etterfulgt av NOE og EEC. USA- og JPN-koder er gjerne mindre relevante for de som spiller på original norsk maskinvare, men kan være høyinteressante for dedikerte NTSC-samlere.
Hvorfor regionkoder påvirker verdi og samleverdi
Regionkoder er avgjørende for vurdering av NES-spill på bruktmarkedet, både i Norge og internasjonalt.
Det finnes tre hovedårsaker:
1. Kompatibilitet:
Et amerikansk NTSC-spill fungerer ikke på en norsk PAL-B-konsoll uten modifikasjon. Derfor er PAL-B mest etterspurt i Norge.
2. Historisk lokalitet:
SCN-utgaver ble faktisk solgt i Skandinavia. Derfor er de ettertraktet for alle som ønsker spill som ble utgitt “her hjemme”.
3. Sjeldenhet og variantjakt:
Noen regioner har lavere opplag enn andre. Jordskjelveksempler er SCN/SCN, SWE/SWE og enkelte FRA/FRA-utgaver som knapt finnes i omløp.
Regionkoder påvirker også verdien på komplette spill. Å ha en SCN-kassett i en NOE-eske regnes ikke som ekte CIB. En komplett skandinavisk utgave skal være SCN på etikett, SCN på manual og SCN eller EEC på eske, avhengig av perioden den ble solgt i.
Hovedregionene på NES
NES opererte med fem overordnede regioner:
PAL-A – Storbritannia, Italia og Oseania.
PAL-B – Resten av Europa, inkludert Norge.
NTSC-U/C – USA og Canada.
NTSC-J – Japan (Famicom).
ASI – Asia-regionen, som hadde egne distribusjonslinjer.
Innenfor disse hovedregionene finnes alle etikett- og distribusjonskodene som samlere kjenner igjen. Den neste delen av dette blogginnlegget gir deg en komplett og strukturert oversikt.
Hvordan du bruker regionskodene når du kjøper NES-spill
Når du skal kjøpe NES-spill – enten du samler, spiller eller driver nettbutikk – bør du alltid starte med tre enkle steg.
Først sjekker du om spillet er PAL eller NTSC. Dette avgjør om det fungerer på konsollen din.
Deretter ser du på regionkoden for å plassere spillet geografisk. Dette sier noe om språk, produksjonsland og historisk distribusjon.
Til slutt vurderer du sjeldenhetsgrad og etterspørsel i ditt marked. For norske kjøpere er SCN, NOE og enkelte EEC-varianter det tryggeste og mest etterspurte valget.
NTSC-koder som USA eller JPN kan være perfekte hvis du samler på amerikanske eller japanske varianter, men de er ikke kompatible med en vanlig europeisk NES uten modifikasjon eller adapter.
Oppsummering
NES-regionkoder er en kombinasjon av tekniske standarder og historiske distribusjonsvalg. De bestemmer hvor spillet fungerer, hvordan det ble solgt, og hvilken verdi det har i dagens retrospillmarked. Med kunnskap om både hovedregioner som PAL-B og NTSC-U/C, og spesifikke underregioner som SCN, NOE, FRA/FRA og SCN/SCN, får du et kraftig verktøy for å vurdere kvalitet, kompatibilitet og samleverdi.
Denne guiden gir deg en komplett forståelse av NES-regioner. Den er laget for at både samlere og selgere skal kunne ta informerte valg, unngå feilkjøp og bygge autentiske samlinger med riktige varianter. Har du en samling du ønsker hjelp med å identifisere, kan jeg enkelt gå gjennom koder, varianter og sjeldenhetsgrad sammen med deg.
