Spillanmeldelse: Lost odyssey til Xbox 360

Spillanmeldelse: Lost odyssey til Xbox 360

Produktdetaljer

Tittel: Lost Odyssey
Plattform: Xbox 360
Utgiver: Microsoft Game Studios
Utvikler: Mistwalker / Feelplus
Sjanger: Japansk rollespill (JRPG), fantasy, turbasert
Lanseringsår: 2008
Antall spillere: 1
Aldersgrense: 16+ (IARC)

 

Score: 8 av 10

Et følelsesladd, vakkert og klassisk JRPG med en dyp historie og turbasert kamp. Litt treig start og tung lastetid hindrer toppscore, men opplevelsen sitter igjen lenge etter rulleteksten.

En emosjonell JRPG-opplevelse i klassisk drakt

Lost Odyssey er kanskje et av de mest oversette spillene på Xbox 360, men for fans av klassiske japanske rollespill er det en skatt. Skapt av Final Fantasy-legenden Hironobu Sakaguchi og med musikk av Nobuo Uematsu, er dette en tittel som bærer arven fra sjangerens gullalder. Med en gripende historie om udødelighet, tap og minner, leverer Lost Odyssey en moden og melankolsk spillopplevelse få andre spill matcher.

Du spiller som Kaim Argonar, en udødelig kriger som har levd i over tusen år – men husker ingenting. Gjennom reisen hans nøstes minnene sakte opp, ofte presentert som korte novelleaktige tekster som er overraskende sterke og velskrevne. Det er et spill som tør å være saktegående og ettertenksomt, noe som skiller det ut i en sjanger der bombastisk action ofte dominerer.

 

Turbasert kamp med taktisk dybde

Kampsystemet i Lost Odyssey er trofast mot klassisk JRPG-formel: turbasert, strukturert og med rom for strategi. Du har en fast partigruppe der både dødelige og udødelige figurer spiller forskjellige roller. Udødelige kan ikke dø, men må fortsatt beskyttes – og det gir interessante muligheter i kamp.

Systemet har også et "ring system" der du må time knappetrykk for å optimalisere angrep, noe som gir litt mer interaktivitet til den ellers tradisjonelle turstrukturen. Spillet kan være utfordrende, spesielt i bosskamper, og krever at du bruker ressursene dine med omhu. Dette er ikke et spill for de som kun ønsker å trykke seg gjennom kamper – her må man tenke.

 

Fantastisk musikk og stemningsfull presentasjon

Grafisk sett var Lost Odyssey imponerende da det kom ut, med detaljerte omgivelser, realistiske karaktermodeller og cinematisk regi i mellomsekvensene. Selv om det i dag kan virke noe stivt i animasjonene, holder den kunstneriske stilen fortsatt mål.

Musikken av Nobuo Uematsu er intet mindre enn mesterlig. Den forsterker stemningen i alt fra store følelsesladde øyeblikk til intense kamper og rolige bybesøk. Lydsporet alene løfter spillet et hakk over mange av sine samtidige.

 

En historie drevet av minner

Det som virkelig skiller Lost Odyssey fra andre JRPG-er er hvordan det forteller historien om Kaims lange liv. Mange av minnene hans presenteres som tekstbaserte noveller, med enkle visuelle effekter og stemningsmusikk i bakgrunnen. Disse "A Thousand Years of Dreams"-sekvensene er noe av det mest minneverdige med hele spillet. De er dypt menneskelige, velskrevne og ofte emosjonelt sterke.

Resten av historien følger en mer tradisjonell "redd-verden"-struktur, men det personlige preget og fokuset på Kaims indre reise gjør det til en annerledes og mer moden opplevelse enn mange andre spill i sjangeren.

 

Langvarig og givende

Lost Odyssey er et omfattende spill, med en kampanje som lett strekker seg over 40–50 timer. Det finnes også sideoppdrag, skjulte bosser og et robust ferdighetssystem som gir ekstra dybde for de som ønsker å utforske alt.

Spillet krever tålmodighet – lastetider, antall kamper og tempoet i starten kan være en utfordring. Men for de som investerer tid og følelser, vil det være en svært tilfredsstillende reise.

 

Konklusjon

Lost Odyssey er et av de mest gripende og klassiske JRPG-ene du finner på en Microsoft-konsoll. Med sin sterke historie, vakre musikk og dype karakterportretter, viser det hvor mektig fortelling i spill kan være. Det er ikke perfekt – tempo og tekniske begrensninger trekker litt ned – men det er en opplevelse som treffer både hodet og hjertet.

Et must for fans av Final Fantasy, og et bevis på at gamle røtter fortsatt kan blomstre i ny jord.

Tilbake til bloggen

Legg igjen en kommentar