Videospill er en naturlig del av barndommen for mange i dag – men hvordan påvirker de egentlig barns utvikling? I denne artikkelen ser vi på hva forskningen sier om temaet, og om det faktisk finnes grunnlag for å hevde at eldre spill – slik som Super Mario Bros. eller The Legend of Zelda: Ocarina of Time – er bedre for barn enn moderne spill som Minecraft eller Fortnite.
Målet er ikke å ta side, men å undersøke hva vitenskapen faktisk sier.
Hva vet vi om barn og videospill?
Tall fra Pew Research Center viser at 85 % av tenåringer spiller videospill regelmessig, og at spilling nå er en av de mest utbredte fritidsaktivitetene blant barn i vestlige land.
En forskningsgjennomgang publisert i 2023 konkluderte med at videospill påvirker barns kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling – men at effekten avhenger sterkt av hva slags spill de spiller, og hvordan de spiller det.
En rapport fra UNICEF støtter dette: spill kan ha svært positive virkninger for barn dersom de er godt designet, med tydelige mål, trygg kommunikasjon og mulighet for mestring.
Kort sagt: det handler ikke om når spillet ble laget, men hvordan det brukes.
Eldre spill vs. moderne spill – hvorfor debatten oppstår
Foreldre som vokste opp med spill som
husker ofte en tid da spill var enkle, oversiktlige og offline. Mange moderne spill – som Fortnite, Roblox og Genshin Impact – oppleves derimot som mer hektiske, sosiale og kommersielle.
Dette har gitt grobunn for forestillingen om at «spill før i tiden» var tryggere og bedre for barn.
Men stemmer det egentlig?
Hva forskningen ikke viser
Til tross for mange meninger finnes det per 2025 ingen solid forskning som konkluderer med at eldre spill som Super Mario World eller Crash Bandicoot 2: Cortex Strikes Back er bedre for barns utvikling enn moderne spill.
Forskningen sammenligner sjelden spill basert på utgivelsesår, men heller på innhold og kontekst:
-
Er spillet voldelig eller samarbeidsorientert?
-
Er det sosialt eller isolerende?
-
Inneholder det mikrotransaksjoner eller tidspress?
Disse faktorene påvirker barns opplevelse langt mer enn spillets alder.
Hva forskning faktisk viser
Kognitive fordeler
En studie publisert av National Institutes of Health (NIH) viser at barn som spiller opptil tre timer daglig har bedre resultater på tester av arbeidshukommelse og beslutningstaking enn barn som aldri spiller.
Spill som Tetris, The Legend of Zelda: Wind Waker og Super Mario Galaxy krever planlegging, romforståelse og tilpasning – ferdigheter som også brukes i læring.
Sosial læring
Flere studier peker på at samarbeidsspill kan fremme kommunikasjon, problemløsning og empati. Klassiske spill som
-
Donkey Kong Country
eller partyspill som
hadde allerede samarbeid og konkurranse i samme rom, noe som i dag erstattes av online-funksjoner. Begge formene kan være verdifulle, men de skaper ulike typer sosial interaksjon.
Potensielle ulemper
Overdreven spilletid, særlig på spill med belønningssystemer og mikrotransaksjoner, kan føre til dårligere søvn og lavere konsentrasjon. Moderne «live service»-spill er ofte designet for å holde spilleren engasjert lengst mulig – noe som er mindre vanlig i eldre titler.
Likevel viser forskningen at disse effektene i stor grad kan reduseres med foreldreinvolvering, faste rutiner og variasjon i fritidsaktiviteter.
Hva eldre spill ofte gjør riktig
Mange retrospill har egenskaper som fortsatt fremheves som pedagogisk verdifulle:
-
Klare mål og tydelig progresjon
Spillet starter, du mestrer en ferdighet, og du avslutter. -
Begrenset overstimulering
Eldre spill har enklere visuelle elementer, mindre distraksjoner og færre varsler. Det gjør at barn lettere kan fokusere. -
Mindre kommersielt press
Retrospill mangler mikrotransaksjoner, reklame og «battle passes». Barn lærer å spille for gleden – ikke for belønninger. -
Lokal samhandling
Spill som Mario Party eller Crash Team Racing samler familie og venner fysisk i samme rom – noe forskning viser kan styrke bånd og samarbeid.
Hva moderne spill gjør bedre
Moderne spill har samtidig fordeler retrospillene ikke kunne tilby:
-
Tilpasning og tilgjengelighet
Mange nyere spill har justerbare vanskelighetsgrader, lese-hjelp, og alternativer for fargeblindhet – viktig for inkludering. -
Kreativitet og problemløsning
Minecraft og Super Mario Maker lar barn bygge og eksperimentere – noe forskningen peker på som gunstig for kreativ utvikling. -
Læringspotensial
Spill som Kerbal Space Program eller Civilization VI brukes til og med i undervisning for å lære fysikk, historie og planlegging. -
Sosial interaksjon på tvers av grenser
Der retrospill krevde fysisk samvær, åpner moderne plattformer for samarbeid mellom barn over hele verden. Dette kan fremme språkferdigheter og kulturforståelse – så lenge det modereres riktig.
Hvordan foreldre kan vurdere spill for barn
Uavhengig av om du velger Super Mario World eller Minecraft, finnes det noen felles prinsipper som støttes av forskning:
-
Innhold fremfor alder:
Sjekk PEGI-merking, men se også på tema og spilltype. Et gammelt spill kan være mer voldelig enn et nytt, og omvendt. -
Tidsbruk og balanse:
Begrens økter og sett spillfrie perioder, særlig før leggetid. Korte, planlagte økter gir bedre læringsverdi. -
Foreldreinvolvering:
Spill sammen med barnet, eller snakk om opplevelsen. Det gjør spillingen tryggere og mer sosial. -
Trygghet i moderne spill:
Slå av chat eller mikrotransaksjoner der det er mulig, og bruk foreldrekontroll i konsollens innstillinger.
Eldre og moderne spill – to sider av samme sak
Forskningen i 2025 viser at det ikke finnes et «riktig svar».
Eldre spill gir ofte struktur, ro og nostalgi – mens moderne spill gir læring, samarbeid og kreativitet.
For eksempel:
-
Et barn som spiller Super Mario Sunshine lærer presisjonskontroll, mønstergjenkjenning og målrettet problemløsning.
-
Et barn som spiller Minecraft lærer design, samarbeid og digital skaperglede.
Begge erfaringene kan være verdifulle – hvis de skjer under riktige rammer.
Konklusjon
Det finnes ingen forskning som entydig viser at eldre spill er bedre for barn enn moderne spill.
I stedet peker forskningen på at det er innhold, kontekst og balanse som avgjør om spilling virker positivt eller negativt.
For foreldre og foresatte betyr det at gode valg ikke handler om å unngå moderne spill – men å forstå dem, være til stede, og kombinere det beste fra begge verdener.
Retrospill kan være et utmerket utgangspunkt: de gir enkle, tydelige opplevelser som barn mestrer raskt og som ofte passer godt til felles spilling i stua. Moderne spill kan på sin side utvide barns kreativitet og samarbeidsevner – når de brukes bevisst.
